Den perfekte drone?

Ennio Morricone

Ennio Morricone best of 1964-72 kompilert av tobotomizer

Maestro, som han også kalles, står bak over 500 filmmusikkverk. En ganske imponerende mengde utgivelser med andre ord. Det som kanskje er enda mer imponerende er at han i de travleste årene på 60- og 70-tallet leverte over 10 soundtrack per år; i 1968 ble det utgitt 26 soundtrack, noe som tilsvarer ett soundtrack hver annen uke!

Perioden fra midten av 60-tallet til midten av 70-tallet er nok det som regnes som Morricones store periode selv om mange av de mest kjente filmene med Morricones lydinnpakning er utgitt fra 80-tallet og fram til i dag. De første årene ble sountrackene bestilt av italienere som laget b-filmer med små budsjetter. Av disse dukker det opp noen navn som klinger i filmverden den dag i dag; Dario Argento, Pier Paolo Pasolini og Sergio Leone. Sistnevntes filmer hadde ikke hatt den posisjonen i filmhistorien de har i dag uten musikken til Maestro.

Morricone har mange spesialiteter; plystring, munnspill, stønning, klokkespill, en fantastisk gitarist i Alessandro Alessandorini, et eksperimenterende kor i Cantori Moderni i tillegg til sin egen bakgrunn i Gruppo di Improvvisazione di Nuova Consonanza, som besto av en gruppe komponister innenfor den italienske avant garde-tradisjonen. Dette resulterte i merkelige, skumle, rare, psykedeliske, funky og rocka soundtrack, sjangrene ofte representert rett etter hverandre.

Denne samlingen inneholder låter fra 1964 til 1972, altså midt i smørøyet i Morricones gullperiode. Lista over låter har jeg hatt liggende lenge, jeg mistenker Mike Patton for å ha hørt min første versjon av denne samlingen når jeg hører hans "forsøk" Crime & Dissonance. Den er absolutt å anbefale, selv om han feiler i å unngå alt som har med spaghetti å gjøre. Mondo Morricone trilogien er også å anbefale, men der Patton konsentrerer seg mer musique concrete og psykedelisk jazz heller Mondo mot easy listening utgaven av Morricones arbeider. Min samler på en måte alle tråder og litt mer...

01 Titoli (La Muerte Tenía Un Precio Per Qualche Dollaro In Più, 1965)
02 Titoli (Gli Intoccabli, 1968)
03 La Moda (La Donna Invisible, 1969)
04 Studio Di Colore (L’Assoluto Naturale, 1970)
05 Terraza Vuota (Metti Una Sera A Cena, 1969)
06 Charading Chauffeurs In Wait (Danger Diabolik, 1968)
07 Ritorno All'Inizio (Gli Occhi Freddi Delia Paura, 1971)
08 untitled (Per Un Pugno Di Dollari, 1964)
09 Svolta Definitiva (Citta’ Violenta, 1970)
10 Le Fotografie (Veruschka, 1971)
11 Almost Dead (Part I) (Per Un Pugno Di Dollari, 1964)
12 Sestriere (alt ver) (Slalom, 1965)
13 Headlines (organ freak out) (Danger Diabolik, 1968)
14 Valmont's GoGo Pad (Danger Diabolik, 1968)
15 Titoli (Per Un Pugno Di Dollari, 1964)
16 Giorno Di Notte (Una Lucertola Con La Pelle Di Donna, 1971)
17 Driving Decoys (Danger Diabolik, 1968)
18 Slalom (Slalom, 1965)
19 Titoli (L'Uccelo Con Le Plume Di Cristallo, 1969)
20 Placcaggio (Il Gatto A Nova Code, 1971)
21 Alegretto Per Signora (Le Foto Proibite Di Una Signora Per Bene, 1970)
22 Titoli (Indagine Su Un Cittadino Al Di Sopra Di Ogni Sospetto, 1970)
23 Alla Luce Del Giorno (Metti Una Sera A Cena, 1969)
24 Citta' Violenta (Citta’ Violenta, 1970)
25 Giocoso, Gioioso (Giornata Nera Per L’Ariete, 1969)
26 Titoli (Scusi, Faciamo L'Amore, 1968)
27 untitled (Il Bouno, Il Brutto, Il Cattivo, 1966)
28 Guardami Negli Occhi (Vergogna Schifosi, 1969)
29 Titoli (alt ver) (L'Attentato, 1972)
30 Man With A Harmonica (C'era una volta il West, 1969)
31 Il Triello (Il Bouno, Il Brutto, Il Cattivo, 1966)

2011, 2.kvartal

Byrds, Bill og Bon har gått mye i starten av "sommeren", hvis man kan kalle det det. Se innslaget fra Colbert Report fra juni med en fantastisk versjon av Calgary. Her dukker forresten Bon Ivers tourmedlem Colin Stetson (se låt 12) opp med en overdimensjonert saksofon og mange brumlelyder. Og Stephen Colbert spørsmål om navnet Bon Iver rundt 4 min synes jeg av en eller annen grunn var hysterisk morsomt.



Tyler var med sist, nå er kompis Earl med, begge fra Odd Future Wolfgang Kill Them All-kollektivet. I tillegg er Shabazz Palaces med; Endeavours... har en av årets beste beats, sammensatt av (såvidt jeg hører) jazzsamples og noe blipp-blopp-greier. Anbefaler lett hele plata. Siste Ulver og Gang Gang Dance anbefales også til gjennomlytt, men her må det investeres litt tid.

01 the Byrds - Wasn't Born To Follow (the Notorious Byrd Brothers, 1968)
02 Bill Callahan - Drover (Apocalypse, 2011)
03 Bon Iver - Towers (Bon Iver, 2011)
04 Woods - Pushing Onlys (Sun and Shade, 2011)
05 the Last Hurrah - the Ballad of Billy & Lilly (pts.3&4) (Spiritual Non-believers, 2011)
06 Blanck Mass - Chernobyl (Blanck Mass, 2011)
07 Gang Gang Dance - Glass Jar (Eye Contact, 2011)
08 Peaking Lights - Key Sparrow (936, 2011)
09 Earl Sweatshirt - Earl (Thisniggaugly) (EARL, 2010)
10 Tyler the Creator - She feat. Frank Ocean (Goblin, 2011)
11 Shabazz Palaces - Endeavors For Never (...) (Black Up, 2011)
12 Colin Stetson - Red Horse (Judges ll) (New History Warfare Vol. 2 Judges, 2011)
13 Demdike Stare - Hashshashin (Triptych, 2011)
14 Efrim Manuel Menuck - Chikadees' Roar pt.2 (Plays 'High Gospel', 2011)
15 Ulver - Providence (War of the Roses, 2011)

mixtape2011_02

Deathprod & Snah live TMV 1995

Dette er noe jeg har tenkt å gjøre lenge, og med bakgrunn i en diskusjon jeg akkurat har hatt så er tiden moden.
Helge Sten er en av våre store lydkunstnere med en produksjon det står stor respekt av. Det er ikke mange som lager slik lyd som Helge produserte under Deathprod. Prosessen med å lage den type musikk er en tidkrevende prosess (såvidt jeg har forstått av Helges metoder), derfor er 4cdboxen på Rune Grammofon en boks det ligger mye arbeid bak.
Deathprod oppdaget jeg, som sikkert mange andre, gjennom Motorpsycho. Helge var det elementet som manglet på den tiden, Demon Box og Timothy's Monster hadde ikke vært det de er uten han. Denne konserten ble sendt på radio, i de dager da kassettspilleren stod for opptaket. Det ble vel for anledningen brukt en ny kassett, uten tidligere innspillinger. Lyden er ikke så ille, selv om det sikkert kunne vært bedre.
Kassettspilleren som er brukt for å overføre konserten til mp3 er kjøpt på loppemarked og var en del av en stor koffert med et tilhørende franskkurs på 13 kassetter. Da jeg så den ble jeg helt frelst, og nærmest brøyta meg bort til en jeg kunne betale til. Han spurte hvor mye jeg kunne tenke meg å betale og jeg sa 200 kroner. Jeg så på de hevede øyenbrynene hans at det var mye mer enn han ville forlangt, men for meg var det definitivt verdt alle kronene. Så fikk jeg i tillegg en høy hånlatter av min samboer etterpå for ikke å ha klart å holde min interesse for lydutstyr nok i sjakk til å få den kofferten for slikk og ingenting.
Uansett, her er Roxrevyen konsert med Deathprod og Snah live fra 1995 på TMV-festivalen. Det kan vel hende at det kommer noen flere godsaker etterhvert.

link

mixtape0004_her smell theme

http://www.mediafire.com/?xl4emxvmaxmdqn0
start
00:00-01:32 vincent gallo her smell theme
01:25-05:23 peaking lights key sparrow
05:15-09:33 panda bear alsatian darn 7'' version
09:24-12:01 hype williams blue dream
11:39-15:10 forest swords visits
14:54-20:16 actress maze
20:12-23:40 twin shadow tether beat
23:31-28:05 oneohtrix point never returnal
27:54-32:03 rangers woodland hills
31:56-36:05 tyler, the creator yonkers
35:50-39:33 julianna barwick the magic place
39:28-46:11 burial, four tet & thom yorke ego
46:09-48:12 burial in mcdonalds
48:07-51:09 scott walker rhymes of goodbye
51:15-53:35 vincent gallo her smell theme (reprise)
end

2011, 1.kvartal

Årets første mixtape består av veldig mye forskjellig. Den ene låta ødelegger den andre. Det er visstnok en kunst å balansere og sette sammen en mix slik at den flyter og låtene fremhever hverandre, men denne gangen var det umulig. Her er det acapella, hiphop, 80-talls retropop, 80-talls ikkeretropop, hektisk pop, dubelektronisk, singer-songwriter (EN), singer-songwriter (NO)... og da er jeg ikke kommet halvveis engang.
Har hørt mye på nye Earth, og Dylan Carlson var en av dopkompisene til Kurt Cobain (noen rykter forteller at han kjøpte våpenet Kurt brukte), noe som førte meg til Nirvana, lastet ned 3 dokumentarer, ble litt opphengt i tidlig 90-tall, og da kom mine tre viktigste band fra den tiden med: Nirvana, Guided By Voices og Sebadoh. Kunne sikkert tatt med Dinosaur Jr., Built To Spill, Pavement+++, men da hadde det bare blitt en ren 90-tallsmix. Og da hadde det ikke blitt plass til fantastiske Twin Shadow, Actress og Tyler, the Creator. Eller Stein Torleif Bjella, som jeg til slutt bestemte meg for å høre på. Og glad er jeg for det. Nå er det dokkhuset i april!

01 Julianna Barwick - the Magic Place (the Magic Place, 2010).mp3
02 Kanye West - Dark Fantasy (My Beautiful Dark Twisted Fantasy, 2010).mp3
03 Twin Shadow - At My Heels (Forget, 2010).mp3
04 the Smiths - This Charming Man (the Smiths, 1984).mp3
05 MGMT - Brian Eno (Congratulations, 2010).mp3
06 Peaking Lights - All The Sun That Shines (936, 2011).mp3
07 Vincent Gallo - Honey Bunny (When, 2001).mp3
08 Stein Torleif Bjella - Søt harmoni (Vonde Visu, 2011).mp3
09 Tim Hecker - the Piano Drop (Ravedeath, 1972, 2011).mp3
10 Earth - Old Black (Angels of Darkness, Demons of Light, 2011).mp3
11 Actress - Maze (Splazsh, 2010).mp3
12 Burial, Four Tet & Thom Yorke - EGO (12'', 2011).mp3
13 Tyler the Creator - Yonkers (file, 2011).mp3
14 Rangers - Woodland Hills (Suburban Tours, 2010).mp3
15 Guided By Voices - To Remake the Young Flyer (Under the Bushes Under the Stars, 1996).mp3
16 Sebadoh - Magnet's Coil (Bakesale, 1994).mp3
17 Nirvana - Verse Chorus Verse.mp3
18 Hype Williams - Blue Dream (Find Out What Happens When People..., 2010).mp3
19 the Lady Vanishes - Sleepwalk (Optimo - Sleepwalk mixtape, 2008).mp3

mixtape2011_01

Lister

Hvert år er det musikk jeg av en eller annen grunn forkaster etter en gjennomhøring, noen ganger før det er hørt. Derfor er det alltid interessant å se på årsoppsummeringene i musikkmagasiner og nettaviser. Fjorårets ignorerte utgivelser / årets oppdagelser fra i fjor er derfor:

01 Twin Shadow - Forget
Fantastisk plate, rett og slett. 80-tallet / soul / pop / programmerte trommer / lekre detaljer. En sånn plate der alle elementene/instrumentene passer akkurat der de er og kommer inn til rett tid. Anbefales sterkt. Kilde for oppdagelse var faktisk VG, som ellers ikke bruker å komme med så mye nytt for min del.

02 Actress - Splazsh
Denne måtte jeg bruke litt tid på, the Wire magazine nummer 1. Elektronisk musikk, litt Aphex Twin, litt Boards of Canada. Minimalistisk og maksimalistisk om hverandre.

03 Kanye West - My Beautiful Dark Twisted Fantasy
Trenger ikke å si så mye om denne, men den har vokst på seg.