lørdag 19. juni 2010

2010, 2.kvartal

Hvert kvartal de siste åra har jeg samlet opp de låtene jeg har hørt mest på den siste tiden og sendt link til noen ytterst få folk. En regel: det skal ikke overstige 80min, altså det skal kan brennes på en cd. Gammelt og nytt om hverandre. Rett og slett det som har ligget på platespilleren, cd-spilleren og iPhonen min de siste tre måneder.

Mao: nerdete som få, men for en musikkidiot som meg er det pur glede.

Her er info om siste samling låter.

01 Stian Westerhus - Don't Tell Me This Is Home (fra Pitch Star Black Spangled, 2010)
Gitar + litt prosessering, stemningsskapende intro på Stian sin siste, samme funksjon her. Resten er også vel verd en lytt.

02 the Tallest Man On Earth - Burden of Tomorrow (the Wild Hunt, 2010)
Leste endel om denne svensken, men valgte å overse. Etter en eller annen konsert han hadde på en eller annen festival, handlet alle blogginnlegg om TMOE, den nye Dylan ble nevnt. Nå er ikke Dylan den stjernen som snurrer oftest her, men dette måtte sjekkes ut.
Det høres litt hytteaktig ut, rart at ikke Devandra Banhart er nevnt oftere. Intens stemme, hadde litt problemer med den i starten. Fantastiske melodier, nydelig og presis gitar, og en artist som lever med vokalen sin.

03 Teenage Fanclub - Sparky's Dream (Grand Prix, 1995)
Eneste klassiker, men det trengs ikke flere enn denne. Enkelte låter er så sommer at du ikke kommer utenom dem hver gang snøen forsvinner. "Need a crystal ball to see her in the morning" - frysning hver gang. Riff-basert rock blir ikke bedre. Litt kjedelig for TF, nye plater blir oversett år på år, minnet om de gode gamle låtene ødelegger for de nye.

04 Robyn - Dancing On My Own (Body Talk pt.1, 2010)
Store forventninger til Robyn i år, og de innfris. Ingen skandinav er i nærheten av å være så skamløst fengende og kommersiell, men samtidig gjøre det med sånn stil at ingen kan plukke på det. Håper pt.2 og 3 følger opp.

05 Fennesz - Before I Leave (Endless Summer, 2001)
Endless Summer er kanskje en av de platene jeg har hørt mest på de siste ti år. En elektronisk klassiker. Etter å ha navngitt komposisjonene sine "Blok M" og "013 +- 6.18" lanserte Christian Fennesz sin forkjærlighet for Beach Boys og oppkalte plata si etter et av deres album. Låttitlene ga også assosiasjoner til sommer og sol. Fennesz er som vanlig gitar og prosessering, akkurat denne er korte snutter satt sammen til en melodi. Det var ofte et spor jeg hoppet over, men i det siste har låta av en eller annen grunn seilt opp som favoritt.

06 the Black Dog - Delay9 (Music For Real Airports, 2010)
Brian Eno's Music For Airports fra midten av 70-tallet var toneangivende for ambientmusikken som utviklet seg, spesielt fra 90-tallet og utover. BD mente at det var ikke slik det hørtes ut på flyplasser, og samlet opp gjennom de siste årene samples fra flyplasser verden rundt. Dette har blitt Music For Real Airports. Dette er altså en forsinkelse.

07 Emeralds - Now You See Me (Does It Look Like I'm Here, 2010))
Emeralds gir ut utrolig mye musikk, og mye forskjellig. Synther er gjennomgangstemaet, og ifølge en anmelder var dette det første albumet med noe du kunne kalle fint.

08 Oneohtrix Point Never - Returnal (Returnal, 2010)
Litt som Emeralds, selv om låta høres helt annerledes ut. Litt som the Knife, uten beats.

09 Fuck Buttons - Olympians (Radio Edit) (Olympians EP., 2010)
Fjorårets Tarot Sport krevde mye investert tid. Vel verd det var det, og dette er kanskje den lettest tilgjengelige. Mye trommer og støy, men melodien kommer veldig godt fram i denne editen. Fantastisk band, elendig bandnavn.

10 Flying Lotus - Intro/A Cosmic Drama - Zodiac Shit - Computer Face/Pure Being (Cosmogramma, 2010)
Når tanta di heter Alice Coltrane, og hver søndag i barndommen er brukt til å høre på tidligere Mrs. John Coltrane jamme på orgelet i 5 timer, vet du at musikk blir livet ditt. Etter å ha prøvd saksofon (selvfølgelig) noen år, finner Steven ut at elektroniske lyder er tingen, med hiphop som hovedfokus. Dette er tre etterfølgene låter, bare for å understreke at dette er et album som må høres i helhet. Hiphop, jazz, elektronisk i en salig røre.

11 Nas & Damian Marley - As We Enter (Distant Relatives, 2010)
Førstelåta på superduoens plate innfrir; Mulato Astatke's "Yègellé Tezeta" fantastiske lydbilde er det første du hører. Så er det Damian (i "jamaican toasting"-style) og Nas (i "NYC"-style rap) som driver "call and holler" rap med fantastisk flyt. "I've got the guns (Nas) - I've got the ganja (DM)". Synd resten ikke fulgte opp.

12 Röyksopp - Happy Up Here (Holy Fuck Re-Interpretation, 2009)
13 Holy Fuck - P.I.G.S. (Latin, 2010)
Kanadisk band som sier de prøver å spille elektronisk musikk med virkelige instrumenter. Röyksopplåta fant jeg etter å ha lastet ned alt med HF, den er rett og slett fantastisk. "P.I.G.S." avslutter sisteplata. Ingen band i dag holder så bra beat og er så funky som HF.

14 M.I.A. - Born Free (MAYA, 2010)
Av en eller annen grunn venter nå alle musikkfolk på Mathangi Arulpragasam, eller M.I.A., sin siste plate. Born Free låner kompet til Suicides glimrende "Ghost Rider", og en kontroversiell video om utrydding av rødhårede gutter demper ikke forventningene.

15 Ariel Pink's Haunted Graffiti - Beverly Kills (Before Today, 2010)
"Alle" liker denne plata. Kan ikke si at jeg skjønner hvorfor, men jeg aner en "utilgjengelig artist som endelig har funnet sin plass med et streitere album"-teori. Uansett, plata er litt kjedelig, men for en lyd! Høres ut som de gode, gamle blaxploitation-soundtrackene. "Beverly Kills" ligner mest.

16 Pyramids with Nadja - Into the Silent Waves (Pyramids with Nadja, 2009)
Hadde hørt om Nadja før, men ikke Pyramids. Seig, tung, lang drone.

17 Trinacria - Turn-Away (Travel Now Journey Infinitely, 2008)
Enslaved er, etter Ulver selvfølgelig, det metalbandet i Norge som er istand til å skape noe nytt i sjangeren. Maja Ratkje og Hild Sofie Tafjord er noise så det holder, Fe-Mail er en perfekt partner for Enslaved. Ctrl-C fra siste setning om forrige låt.

Noen på spotify: 2010/02
Last ned komplett: http://www.mediafire.com/?gag44mmdayk0c0s