Så er det siste mixtape for året.
01 the Carter Family - Engine 143 (Harry Smith's Anthology of American Folk Music vol.2, 1929)
Harry Smiths vandring i gamle amerikanske arkiver har pustet støv av mange gullkorn, her er et av gullkornene.
02 Forest Swords - Miarches (Dagger Paths, 2010)
En av årets oppdagelser. Elektronisk basert, men det er gitaren som skaper det særpreget med låten som skiller den ut fra mye annet. Et element som går igjen i mange av Forest Swords låter.
03 Robyn - Dancehall Queen (Body Talk, 2010)
Andre Robyn-låt fra årets Body Talk-trilogi. Denne har voks på meg, som flere av de andre. Litt rart egentlig, for de er veldig lette å kjenne igjen. Og nå er Robyn kåret til årets pop-dronning, noe som er fullt fortjent.
04 Sufjan Stevens - I Want To Be Well (the Age Of Adz, 2010)
Var veldig i tvil om låtvalg fra denne plata, endte opp med denne (skiftet fra Vesuvius for noen dager siden). Hadde egentlig tenkt meg Impossible Soul, men den ble for lang. Ikke at dette er noe elendig andrevalg, dette er prima Sufjan, bare med en elektronisk tvist. "I'm not fucking around" som han synger mot slutten om og om igjen.
05 Gang Gang Dance - Amorphous History (Closing Seen) (Kamakura 12'', 2010)
En låt med minst 5 låter inni seg. Virker som om de har tatt det beste fra alle låtene og klippet det sammen i en 15 minutters god gammeldags medley.
06 Bon Iver - Lump Sum (For Emma, Forever Ago, 2008)
En av de artistene jeg kjøpte og ikke hørte på. Etter en periode med musikktørke plukket jeg fram denne, og da kom oppdagelsen. Like intens som the Tallest Man On Earth og med mange overraskende elementer i låtene sine.
07 Panda Bear - Alsatian Darn (7'', 2010)
Dette er årets beste låt. Trenger ikke skrive mer da?
08 the Residents - Sinister Exaggerator (Duck Stab, 1978)
Selv om jeg ikke kom meg på konserten så våknet Residents igjen. Satt og leita etter Residents-videoer på youtube og fant en som visstnok avslørte hvem de er. Og da var denne soundtracket. Ble fortalt at i MTVs første år ble det vist mange Residentsvideoer, de var et av få band som hadde mange.
09 Supersilent - 11.6 (11, 2010)
En kakafoni av ustrukturerte rytmer, dette er en fantastisk opplevese live. Anbefales.
10 Henryk Gorecki - Lento, Sostenuto Tranquillo Ma Cantabile (Symphony no.3, op.36, 1976)
Henryk døde nettopp, dette er hans mesterverk. Også omtalt litt lenger ned. Husker ikke hvordan jeg kom borti denne, men en klassiker er det ihvertfall.
link
mandag 13. desember 2010
lørdag 11. desember 2010
mixtape0003_red lights
http://www.mediafire.com/?3zf3r1oo7944sd4
start
00:00-06:31 holy fuck md/red lights
06:16-08:00 gang gang dance amorphous history (closing seen)
08:00-11:17 kieran hebden & steve reid lyman place
11:17-14:01 madvillain rhinestone cowboy (mf doom / four tet remix)
14:01-17:40 röyksopp fucking happy up here (holy fuck remix)
17:40-22:41 juan maclean by the time i get to venus
22:33-27:12 robyn dancing on my own
27:10-31:15 the knife we share our mothers health
31:15-35:09 daft punk one more time
35:02-35:55 flying lotus zodiac shit
35:51-38:47 jaylib mcnasty filth ft. frank-n-dank
38:47-42:30 chromeo nasty girl
42:27-47:30 lcd soundsystem tribulations (lindstrøm remix)
47:28-49:09 elephant9 doodoovoodoo
48:59-51:56 gang gang dance first communion
51:56-01:04:15 out hud the l train is a swell train and i don't want to hear you indies complain
end
start
00:00-06:31 holy fuck md/red lights
06:16-08:00 gang gang dance amorphous history (closing seen)
08:00-11:17 kieran hebden & steve reid lyman place
11:17-14:01 madvillain rhinestone cowboy (mf doom / four tet remix)
14:01-17:40 röyksopp fucking happy up here (holy fuck remix)
17:40-22:41 juan maclean by the time i get to venus
22:33-27:12 robyn dancing on my own
27:10-31:15 the knife we share our mothers health
31:15-35:09 daft punk one more time
35:02-35:55 flying lotus zodiac shit
35:51-38:47 jaylib mcnasty filth ft. frank-n-dank
38:47-42:30 chromeo nasty girl
42:27-47:30 lcd soundsystem tribulations (lindstrøm remix)
47:28-49:09 elephant9 doodoovoodoo
48:59-51:56 gang gang dance first communion
51:56-01:04:15 out hud the l train is a swell train and i don't want to hear you indies complain
end
søndag 5. desember 2010
20 beste fra 2010
2010 er historie om en liten måned, og her er min liste. Hvert år er det snakk om det har vært et godt år eller dårlig år for musikk, dette er som regel bare tull. Det er din personlige smak og interesse som endrer seg, musikken kommer som regel ut i alle typer sjangre hvert år. Det gjelder bare å finne det som du vil høre på. For god musikk spilles inn og utgis hvert år. Så er det vel bare det å ha lyst, interesse og tålmodighet til å lese om, lete etter, laste ned og lytte på ny musikk. Oppfyller du disse kan du lable deg med merkelappen musikknerd.
Noen ganger svikter de faste, Bonnie "Prince" Billy gjorde det i år. David Sylvian likeså, selv om samleplata Sleepwalkers var nære. Og jeg trodde virkelig Robert Wyatt's jazzprosjekt skulle fange min interesse mer, men den klarte ikke å komme inn på lista.
Da er det heldigvis alltid noen som stepper opp. Motorpsychos beste plate siden Trust Us for 12 år siden kom i år. Jeg hadde helt gitt dem opp. Arcade Fire viste seg som et veldig stabilt band. Supersilent 11 ble det nærmeste jeg har hørt deres liveopptreden, den er derfor med. Nå vet jeg selvfølgelig at de alltid spiller inn live, men jeg har vel en eller annen idé om hvordan jeg vil de skal høres ut, og dette er da plata.
Og så er det noen som leverer som forventet (som betyr at de har levert bedre enn forventet fordi forventningene var meget høyere) og det gjelder Robyn, Sufjan Stevens, Holy Fuck og ikke minst Panda Bear. Sistnevnte har ikke kommet med plate i år, men de tre 7" Noah Lennox har laget i år skal visstnok være endel av et album neste år, men planene er litt på vaklende grunn. De må derfor med her, tre av disse låtene er noe av det beste jeg har hørt i år. Og siden det er min liste så har jeg ingen regler om album, bare musikk. Lengden på det har ikke så mye å si, bare det er bra. For å høre PB må du nok bruke nettet, singlene er nok utsolgt nå.
Så er det godt å se at jeg er istand til å ta til meg ny musikk, the Tallest Man On Earth, How To Dress Well, Emeralds, Oneohtrix Point Never og Forest Swords er folk jeg ikke hadde hørt om i fjor da jeg satt og jeg skrev liste. Og slik bør det være.
Hadde store problemer med å nummerere i år. The Tallest Man On Earth havnet helt øverst, noe også en av de seks påfølgende kunne gjort. Grunnen til at Kristian Mattson havnet der er nok hvor raskt låtene satte seg på hjernebarken, og faktisk klarte å henge seg fast. Jeg hadde lest om bandet og avskrevet det flere ganger (tror det har noe med Dylan-sammenligningen?), men da jeg endelig lånte et øre til plata var det rett på nett og kjøpe vinylen.
Og i år har jeg blitt enda flinkere enn tidligere til å kjøpe vinyl. CD'er er kjøpt, men det er kun dersom de er billig, billig, eller at dette er det eneste formatet. Og som regel holder jeg meg da til filer, men noen unntak har det vært. f.eks gjelder dette Oneohtrix Point Never og Forest Swords. Lista består bl.a. av 4 utgivelser på Norges beste selskap Rune Grammofon, og de kan det der med design (Kim Hiorthøy har vel kanskje litt med det å gjøre?). Det som skiller vinyl fra CD og fil. Og kassett for den del. Det er vel bare Robyn som ikke er utgitt på vinyl (i skrivende stund) av disse platene, 4 av dem er faktisk kun tilgjengelige i vinylformat (no.2/12/13/19).
Denne lista består av de fleste sjangre, til og med r'n'b er representert (HTDW) denne gang. Det som glimrer med sitt fravær er rap (Kanye West var nær, men ble skiftet ut med en gammel Zeppelin-vokalist i siste liten), klassisk og opera (the Knifes opera om Charles Darwin ligger også og bobler under der). Ellers vil det nok være noe for alle her. En liten youtubelink gir et innblikk i hva det går i, god lytt!
01 the tallest man on earth - the wild hunt
02 panda bear 7''s (tomboy/slow motion, you can count on me/alsatian darn, last night at the jetty/drone)
03 how to dress well - love remains
04 holy fuck - latin (+ghost ep)
05 arcade fire - the suburbs
06 emeralds - does it look like i'm here?
07 motorpsycho - heavy metal fruit
08 sufjan stevens - the age of adz
09 robyn - body talk (og body talk pt1/pt2/pt3)
10 flying lotus - cosmogramma
11 oneohtrix point never - returnal (+ returnal 7" med fennesz og antony)
12 gang gang dance - kamakura
13 supersilent - 11
14 forest swords - dagger paths
15 stian westerhus - pitch black star spangled
16 the books - the way out
17 four tet - there is love in you
18 lcd soundsystem - this is happening
19 rune grammofon - twenty centuries of stony sleep (inkluderer supersilent 100 eksklusivt)
20 robert plant - band of joy
Noen ganger svikter de faste, Bonnie "Prince" Billy gjorde det i år. David Sylvian likeså, selv om samleplata Sleepwalkers var nære. Og jeg trodde virkelig Robert Wyatt's jazzprosjekt skulle fange min interesse mer, men den klarte ikke å komme inn på lista.
Da er det heldigvis alltid noen som stepper opp. Motorpsychos beste plate siden Trust Us for 12 år siden kom i år. Jeg hadde helt gitt dem opp. Arcade Fire viste seg som et veldig stabilt band. Supersilent 11 ble det nærmeste jeg har hørt deres liveopptreden, den er derfor med. Nå vet jeg selvfølgelig at de alltid spiller inn live, men jeg har vel en eller annen idé om hvordan jeg vil de skal høres ut, og dette er da plata.
Og så er det noen som leverer som forventet (som betyr at de har levert bedre enn forventet fordi forventningene var meget høyere) og det gjelder Robyn, Sufjan Stevens, Holy Fuck og ikke minst Panda Bear. Sistnevnte har ikke kommet med plate i år, men de tre 7" Noah Lennox har laget i år skal visstnok være endel av et album neste år, men planene er litt på vaklende grunn. De må derfor med her, tre av disse låtene er noe av det beste jeg har hørt i år. Og siden det er min liste så har jeg ingen regler om album, bare musikk. Lengden på det har ikke så mye å si, bare det er bra. For å høre PB må du nok bruke nettet, singlene er nok utsolgt nå.
Så er det godt å se at jeg er istand til å ta til meg ny musikk, the Tallest Man On Earth, How To Dress Well, Emeralds, Oneohtrix Point Never og Forest Swords er folk jeg ikke hadde hørt om i fjor da jeg satt og jeg skrev liste. Og slik bør det være.
Hadde store problemer med å nummerere i år. The Tallest Man On Earth havnet helt øverst, noe også en av de seks påfølgende kunne gjort. Grunnen til at Kristian Mattson havnet der er nok hvor raskt låtene satte seg på hjernebarken, og faktisk klarte å henge seg fast. Jeg hadde lest om bandet og avskrevet det flere ganger (tror det har noe med Dylan-sammenligningen?), men da jeg endelig lånte et øre til plata var det rett på nett og kjøpe vinylen.
Og i år har jeg blitt enda flinkere enn tidligere til å kjøpe vinyl. CD'er er kjøpt, men det er kun dersom de er billig, billig, eller at dette er det eneste formatet. Og som regel holder jeg meg da til filer, men noen unntak har det vært. f.eks gjelder dette Oneohtrix Point Never og Forest Swords. Lista består bl.a. av 4 utgivelser på Norges beste selskap Rune Grammofon, og de kan det der med design (Kim Hiorthøy har vel kanskje litt med det å gjøre?). Det som skiller vinyl fra CD og fil. Og kassett for den del. Det er vel bare Robyn som ikke er utgitt på vinyl (i skrivende stund) av disse platene, 4 av dem er faktisk kun tilgjengelige i vinylformat (no.2/12/13/19).
Denne lista består av de fleste sjangre, til og med r'n'b er representert (HTDW) denne gang. Det som glimrer med sitt fravær er rap (Kanye West var nær, men ble skiftet ut med en gammel Zeppelin-vokalist i siste liten), klassisk og opera (the Knifes opera om Charles Darwin ligger også og bobler under der). Ellers vil det nok være noe for alle her. En liten youtubelink gir et innblikk i hva det går i, god lytt!
01 the tallest man on earth - the wild hunt
02 panda bear 7''s (tomboy/slow motion, you can count on me/alsatian darn, last night at the jetty/drone)
03 how to dress well - love remains
04 holy fuck - latin (+ghost ep)
05 arcade fire - the suburbs
06 emeralds - does it look like i'm here?
07 motorpsycho - heavy metal fruit
08 sufjan stevens - the age of adz
09 robyn - body talk (og body talk pt1/pt2/pt3)
10 flying lotus - cosmogramma
11 oneohtrix point never - returnal (+ returnal 7" med fennesz og antony)
12 gang gang dance - kamakura
13 supersilent - 11
14 forest swords - dagger paths
15 stian westerhus - pitch black star spangled
16 the books - the way out
17 four tet - there is love in you
18 lcd soundsystem - this is happening
19 rune grammofon - twenty centuries of stony sleep (inkluderer supersilent 100 eksklusivt)
20 robert plant - band of joy
fredag 3. desember 2010
20+
Skal innrømme at en plate med låter som strekker ut er noe som har lettere for å fange min oppmerksomhet. Noen ganger føles det så enkelt å finne et riff, plusse på en intro, gjenta et refreng og slenge på en solo, da er det befriende med noe som varer og varer og varer. Noen ganger gjentas ting i evighet, andre er satt sammen av flere deler, noen er mer landskaper/malerier, noen rene utblåsninger av power.
Her er min liste over 10 av de beste verkene/komposisjonene. Eneste krav er at de må runde 20 min.
01 Steve Reich - Music For 18 Musicians (56:31, 1976)
info
02 Henryk Mikołaj Górecki - Symphony No3, Op.36 Lento - Sostenuto Tranquillo Ma Cantabile (26:47)
info
03 John Coltrane - Ogunde (28:36)
info
04 Kraftwerk - Autobahn (22:43)
info
05 Tortoise - Djed (21:00)
info
06 Pharoah Sanders - Black Unity (37:21)
info
07 Pink Floyd - Echoes (23:31)
info
08 Ulver - Silence Teaches You How To Sing (24:05)
info
09 Acid Mothers Temple - La Novia (40:40)
info
10 Sufjan Stevens - Impossible Soul (25:35)
info
Her er min liste over 10 av de beste verkene/komposisjonene. Eneste krav er at de må runde 20 min.
01 Steve Reich - Music For 18 Musicians (56:31, 1976)
info
02 Henryk Mikołaj Górecki - Symphony No3, Op.36 Lento - Sostenuto Tranquillo Ma Cantabile (26:47)
info
03 John Coltrane - Ogunde (28:36)
info
04 Kraftwerk - Autobahn (22:43)
info
05 Tortoise - Djed (21:00)
info
06 Pharoah Sanders - Black Unity (37:21)
info
07 Pink Floyd - Echoes (23:31)
info
08 Ulver - Silence Teaches You How To Sing (24:05)
info
09 Acid Mothers Temple - La Novia (40:40)
info
10 Sufjan Stevens - Impossible Soul (25:35)
info
fredag 8. oktober 2010
2010, 3.kvartal
Høstens mest spilte/mest interessante:
01 Oneohtrix Point Never - Betrayed In the Octagon (Betrayed In the Octagon, 2007)
For meg en av årets funn, støy/synth i en melodisk innpakning.
02 the Low Frequency In Stereo - Aux Club (Twenty Centuries Of Stony Sleep, 2010)
Fra Rune Grammofons plate nummer 100. Fin jazza komposisjon, med alle de klassiske tLFIS-elementene.
03 Josh Rouse - It's the Nighttime (Nashville, 2005)
Husker jeg sa engang at jeg aldri kom til å høre mer på Rouse etter at nettopp denne plata kom ut. Så feil kan man ta. Nydelig låt, fantastisk steel gitar.
04 Robert Plant - Monkey (Band Of Joy, 2010)
Denne mannen er ikke i stand til å gjøre feil for tiden. Å droppe Zeppelin-reunion er kanskje det smarteste han har gjort, det samme med å lage Plant & Krauss II. Og her presterer han å covre Low, hvem skulle trodd det? Ikke de ihvertfall.
05 Iron & Wine - House by the Sea (the Sheperd's Dog, 2007)
I&W er et annet band (les 03) som jeg hadde avskrevet. Kjøpte likevel platen på tilbud ved årsbestesalg. Denne platen er den jeg har hørt mest på i år. Øyeblikket der diverse strenginstrumenter slår inn på 0:52 er det beste enkeltøyeblikket på plata.
06 Dolphins Into the Future - Lone Voyager (...On Sea-Faring Isolation, 2009)
Denne mannen leste jeg om i the Wire, og det av samme grunnen som dem; navnet. Hovedsaklig består låten av noen rare klikkelyder (dolfiner/hvaler?), bølgebrus og en synth som ligger oppå.
07 Panda Bear - Slow Motion (Tomboy 7'', 2010)
PB gir ut sin nye plate på 5 7-tommere på 5 forskjellige selskaper, ikke ulikt siste. Animal Collective (der Noah Lennox aka PB er medlem) gir ut bra plater, men det er PB som virkelig viser hvor eminent komponist NL er. Og dette er neppe platas beste spor.
08 the Books - I Didn't Know That (the Way Out, 2010)
Dette er cut-up teknikk på sitt beste.
09 Fennesz Daniell Buck - Antonia (Knoxville, 2010)
Stor fan av Christian Fennesz, men det er hovedsakelig som soloartist. I samarbeidssituasjoner er han litt for generøs; han viker litt plassen for de andre. Her får han være seg selv og da blir det bra.
10 How To Dress Well - Suicide Dream 2 (Love Remains, 2010)
Leste om denne plata på Pitchfork, tenkte at dette neppe kunne være noe for meg. Første tanke da jeg likevel hørte det (grunnet anmelderen, som jeg av erfaring vet hva han snakker om) var soveroms-R'n'B, med elendig opptaksutstyr. Etter x-antall gjennomhøringer har jeg funnet ut at det er denne låten Michael Jackson prøvde å lage/burde laget de seneste årene. Burial uten dupstep.
11 the Nitty Gritty Dirt Band - Nashville Blues (Will the Circle Be Unbroken, 1972)
Banjo/munnspill/gitar med hestehovskomp. Denne er fra Optimos miksplate Sleepwalk (Optimo – Sleepwalk), som anbefales på det varmeste.
12 Arcade Fire - Sprawl II (Mountains Beyond Mountains) (Suburbs, 2010)
AF sitt Blondie-øyeblikk på slutten av Suburbs.
13 Swans - Helpless Child (Soundtracks For the Blind, 1996)
Swans er aktuelle med nytt album, men ingenting slår ut Soundtracks For the Blind for min del. En av de platene som var med og definerte mine musikkinteresser.
6 på Spotify: 2010/03
Last ned komplett: http://www.mediafire.com/?mdvzlg78vnvuz2a
01 Oneohtrix Point Never - Betrayed In the Octagon (Betrayed In the Octagon, 2007)
For meg en av årets funn, støy/synth i en melodisk innpakning.
02 the Low Frequency In Stereo - Aux Club (Twenty Centuries Of Stony Sleep, 2010)
Fra Rune Grammofons plate nummer 100. Fin jazza komposisjon, med alle de klassiske tLFIS-elementene.
03 Josh Rouse - It's the Nighttime (Nashville, 2005)
Husker jeg sa engang at jeg aldri kom til å høre mer på Rouse etter at nettopp denne plata kom ut. Så feil kan man ta. Nydelig låt, fantastisk steel gitar.
04 Robert Plant - Monkey (Band Of Joy, 2010)
Denne mannen er ikke i stand til å gjøre feil for tiden. Å droppe Zeppelin-reunion er kanskje det smarteste han har gjort, det samme med å lage Plant & Krauss II. Og her presterer han å covre Low, hvem skulle trodd det? Ikke de ihvertfall.
05 Iron & Wine - House by the Sea (the Sheperd's Dog, 2007)
I&W er et annet band (les 03) som jeg hadde avskrevet. Kjøpte likevel platen på tilbud ved årsbestesalg. Denne platen er den jeg har hørt mest på i år. Øyeblikket der diverse strenginstrumenter slår inn på 0:52 er det beste enkeltøyeblikket på plata.
06 Dolphins Into the Future - Lone Voyager (...On Sea-Faring Isolation, 2009)
Denne mannen leste jeg om i the Wire, og det av samme grunnen som dem; navnet. Hovedsaklig består låten av noen rare klikkelyder (dolfiner/hvaler?), bølgebrus og en synth som ligger oppå.
07 Panda Bear - Slow Motion (Tomboy 7'', 2010)
PB gir ut sin nye plate på 5 7-tommere på 5 forskjellige selskaper, ikke ulikt siste. Animal Collective (der Noah Lennox aka PB er medlem) gir ut bra plater, men det er PB som virkelig viser hvor eminent komponist NL er. Og dette er neppe platas beste spor.
08 the Books - I Didn't Know That (the Way Out, 2010)
Dette er cut-up teknikk på sitt beste.
09 Fennesz Daniell Buck - Antonia (Knoxville, 2010)
Stor fan av Christian Fennesz, men det er hovedsakelig som soloartist. I samarbeidssituasjoner er han litt for generøs; han viker litt plassen for de andre. Her får han være seg selv og da blir det bra.
10 How To Dress Well - Suicide Dream 2 (Love Remains, 2010)
Leste om denne plata på Pitchfork, tenkte at dette neppe kunne være noe for meg. Første tanke da jeg likevel hørte det (grunnet anmelderen, som jeg av erfaring vet hva han snakker om) var soveroms-R'n'B, med elendig opptaksutstyr. Etter x-antall gjennomhøringer har jeg funnet ut at det er denne låten Michael Jackson prøvde å lage/burde laget de seneste årene. Burial uten dupstep.
11 the Nitty Gritty Dirt Band - Nashville Blues (Will the Circle Be Unbroken, 1972)
Banjo/munnspill/gitar med hestehovskomp. Denne er fra Optimos miksplate Sleepwalk (Optimo – Sleepwalk), som anbefales på det varmeste.
12 Arcade Fire - Sprawl II (Mountains Beyond Mountains) (Suburbs, 2010)
AF sitt Blondie-øyeblikk på slutten av Suburbs.
13 Swans - Helpless Child (Soundtracks For the Blind, 1996)
Swans er aktuelle med nytt album, men ingenting slår ut Soundtracks For the Blind for min del. En av de platene som var med og definerte mine musikkinteresser.
6 på Spotify: 2010/03
Last ned komplett: http://www.mediafire.com/?mdvzlg78vnvuz2a
mandag 9. august 2010
Timothy's Monster
1994, høst.
Etter å ha levert fjorårets fantastiske Demon Box er oppfølgeren endelig klar. Ep-slipp og diverse låter spredt på samleplater tilside; Motorpsycho har, er og vil alltid være et album-band. Når det i tillegg er lovet 100 min, på 3 vinylplater i en lekker boks, er forventningene så høye som de kan være. Hvor kan veien gå nå? Hvordan følger en opp en plate så storslagen, variert, vakker og brutal som Demon Box?
Har i ettertid ventet på oppfølgeren til mange plater, men aldri har forventningene blitt innfridd så til de grader som Timothy's Monster klarte. Når det er sagt så er Demon Box i ettertid alltid vært det beste Motorpsycho har gjort (og med stor sannsynlighet vil gjøre) på plate, men så var det ikke en oppfølger vi ville ha heller.
En torsdag i september 1994 annonserer Harald Are Lund på Roxrevyen at det i dag skal sendes et intervju med Helge, Snah og Gebhart, og det skal spilles fra den nye plata. Den gangen var det ikke noe som het mp3 eller nedlasting, så forhåndslytting skjedde på utelukkende på radio, og da Roxrevyen. Kassettspilleren var klar, P3 var fintunet til fingerspissene og en splitter ny C-90 kassett var satt i opptaksspilleren og den røde knappen klar til å trykkes inn.
Feel først, så Watersound, Grindstone, Trapdoor og til slutt the Golden Core. Alt som gjør TM til den fantastiske plata den er. Med intervju innimellom.
Nå er Deluxe Edition ute på Rune Grammofon, noe jeg ærlig talt aldri hadde trodd ville skje. Motorpsycho har aldri sett seg tilbake. Originalplata er presentert her som den var, her er også versjon 1.0, som ligner mye på Demon Box grunnet inkluderingen av flere tunge låter. Morsomt å høre, men jeg er glad for at MP gjennomførte Europaturneen før de ga ut plata. Det hadde ikke blitt det samme uten Beautiful Sister, Wearing Yr Smell, On My Pillow og the Wheel. On the Toad Again, Innersfree og Very 90's, Very Aware er gode låter, men det var lyden av forrige plate. Bonusdisken er grei nok, her er låtene fra perioden som ikke endte på plata, det meste har en MP-fan fra før.
Et lite tilbakeblikk; her er opptaket fra NRK P3 i sin helhet, med unntak av låtene. Har du ikke de så er det bare å kjøpe 4cd-boksen fra Rune.
http://www.mediafire.com/?194eowvzc8vjun5
Etter å ha levert fjorårets fantastiske Demon Box er oppfølgeren endelig klar. Ep-slipp og diverse låter spredt på samleplater tilside; Motorpsycho har, er og vil alltid være et album-band. Når det i tillegg er lovet 100 min, på 3 vinylplater i en lekker boks, er forventningene så høye som de kan være. Hvor kan veien gå nå? Hvordan følger en opp en plate så storslagen, variert, vakker og brutal som Demon Box?
Har i ettertid ventet på oppfølgeren til mange plater, men aldri har forventningene blitt innfridd så til de grader som Timothy's Monster klarte. Når det er sagt så er Demon Box i ettertid alltid vært det beste Motorpsycho har gjort (og med stor sannsynlighet vil gjøre) på plate, men så var det ikke en oppfølger vi ville ha heller.
En torsdag i september 1994 annonserer Harald Are Lund på Roxrevyen at det i dag skal sendes et intervju med Helge, Snah og Gebhart, og det skal spilles fra den nye plata. Den gangen var det ikke noe som het mp3 eller nedlasting, så forhåndslytting skjedde på utelukkende på radio, og da Roxrevyen. Kassettspilleren var klar, P3 var fintunet til fingerspissene og en splitter ny C-90 kassett var satt i opptaksspilleren og den røde knappen klar til å trykkes inn.
Feel først, så Watersound, Grindstone, Trapdoor og til slutt the Golden Core. Alt som gjør TM til den fantastiske plata den er. Med intervju innimellom.
Nå er Deluxe Edition ute på Rune Grammofon, noe jeg ærlig talt aldri hadde trodd ville skje. Motorpsycho har aldri sett seg tilbake. Originalplata er presentert her som den var, her er også versjon 1.0, som ligner mye på Demon Box grunnet inkluderingen av flere tunge låter. Morsomt å høre, men jeg er glad for at MP gjennomførte Europaturneen før de ga ut plata. Det hadde ikke blitt det samme uten Beautiful Sister, Wearing Yr Smell, On My Pillow og the Wheel. On the Toad Again, Innersfree og Very 90's, Very Aware er gode låter, men det var lyden av forrige plate. Bonusdisken er grei nok, her er låtene fra perioden som ikke endte på plata, det meste har en MP-fan fra før.
Et lite tilbakeblikk; her er opptaket fra NRK P3 i sin helhet, med unntak av låtene. Har du ikke de så er det bare å kjøpe 4cd-boksen fra Rune.
http://www.mediafire.com/?194eowvzc8vjun5
lørdag 19. juni 2010
2010, 2.kvartal
Hvert kvartal de siste åra har jeg samlet opp de låtene jeg har hørt mest på den siste tiden og sendt link til noen ytterst få folk. En regel: det skal ikke overstige 80min, altså det skal kan brennes på en cd. Gammelt og nytt om hverandre. Rett og slett det som har ligget på platespilleren, cd-spilleren og iPhonen min de siste tre måneder.
Mao: nerdete som få, men for en musikkidiot som meg er det pur glede.
Her er info om siste samling låter.
01 Stian Westerhus - Don't Tell Me This Is Home (fra Pitch Star Black Spangled, 2010)
Gitar + litt prosessering, stemningsskapende intro på Stian sin siste, samme funksjon her. Resten er også vel verd en lytt.
02 the Tallest Man On Earth - Burden of Tomorrow (the Wild Hunt, 2010)
Leste endel om denne svensken, men valgte å overse. Etter en eller annen konsert han hadde på en eller annen festival, handlet alle blogginnlegg om TMOE, den nye Dylan ble nevnt. Nå er ikke Dylan den stjernen som snurrer oftest her, men dette måtte sjekkes ut.
Det høres litt hytteaktig ut, rart at ikke Devandra Banhart er nevnt oftere. Intens stemme, hadde litt problemer med den i starten. Fantastiske melodier, nydelig og presis gitar, og en artist som lever med vokalen sin.
03 Teenage Fanclub - Sparky's Dream (Grand Prix, 1995)
Eneste klassiker, men det trengs ikke flere enn denne. Enkelte låter er så sommer at du ikke kommer utenom dem hver gang snøen forsvinner. "Need a crystal ball to see her in the morning" - frysning hver gang. Riff-basert rock blir ikke bedre. Litt kjedelig for TF, nye plater blir oversett år på år, minnet om de gode gamle låtene ødelegger for de nye.
04 Robyn - Dancing On My Own (Body Talk pt.1, 2010)
Store forventninger til Robyn i år, og de innfris. Ingen skandinav er i nærheten av å være så skamløst fengende og kommersiell, men samtidig gjøre det med sånn stil at ingen kan plukke på det. Håper pt.2 og 3 følger opp.
05 Fennesz - Before I Leave (Endless Summer, 2001)
Endless Summer er kanskje en av de platene jeg har hørt mest på de siste ti år. En elektronisk klassiker. Etter å ha navngitt komposisjonene sine "Blok M" og "013 +- 6.18" lanserte Christian Fennesz sin forkjærlighet for Beach Boys og oppkalte plata si etter et av deres album. Låttitlene ga også assosiasjoner til sommer og sol. Fennesz er som vanlig gitar og prosessering, akkurat denne er korte snutter satt sammen til en melodi. Det var ofte et spor jeg hoppet over, men i det siste har låta av en eller annen grunn seilt opp som favoritt.
06 the Black Dog - Delay9 (Music For Real Airports, 2010)
Brian Eno's Music For Airports fra midten av 70-tallet var toneangivende for ambientmusikken som utviklet seg, spesielt fra 90-tallet og utover. BD mente at det var ikke slik det hørtes ut på flyplasser, og samlet opp gjennom de siste årene samples fra flyplasser verden rundt. Dette har blitt Music For Real Airports. Dette er altså en forsinkelse.
07 Emeralds - Now You See Me (Does It Look Like I'm Here, 2010))
Emeralds gir ut utrolig mye musikk, og mye forskjellig. Synther er gjennomgangstemaet, og ifølge en anmelder var dette det første albumet med noe du kunne kalle fint.
08 Oneohtrix Point Never - Returnal (Returnal, 2010)
Litt som Emeralds, selv om låta høres helt annerledes ut. Litt som the Knife, uten beats.
09 Fuck Buttons - Olympians (Radio Edit) (Olympians EP., 2010)
Fjorårets Tarot Sport krevde mye investert tid. Vel verd det var det, og dette er kanskje den lettest tilgjengelige. Mye trommer og støy, men melodien kommer veldig godt fram i denne editen. Fantastisk band, elendig bandnavn.
10 Flying Lotus - Intro/A Cosmic Drama - Zodiac Shit - Computer Face/Pure Being (Cosmogramma, 2010)
Når tanta di heter Alice Coltrane, og hver søndag i barndommen er brukt til å høre på tidligere Mrs. John Coltrane jamme på orgelet i 5 timer, vet du at musikk blir livet ditt. Etter å ha prøvd saksofon (selvfølgelig) noen år, finner Steven ut at elektroniske lyder er tingen, med hiphop som hovedfokus. Dette er tre etterfølgene låter, bare for å understreke at dette er et album som må høres i helhet. Hiphop, jazz, elektronisk i en salig røre.
11 Nas & Damian Marley - As We Enter (Distant Relatives, 2010)
Førstelåta på superduoens plate innfrir; Mulato Astatke's "Yègellé Tezeta" fantastiske lydbilde er det første du hører. Så er det Damian (i "jamaican toasting"-style) og Nas (i "NYC"-style rap) som driver "call and holler" rap med fantastisk flyt. "I've got the guns (Nas) - I've got the ganja (DM)". Synd resten ikke fulgte opp.
12 Röyksopp - Happy Up Here (Holy Fuck Re-Interpretation, 2009)
13 Holy Fuck - P.I.G.S. (Latin, 2010)
Kanadisk band som sier de prøver å spille elektronisk musikk med virkelige instrumenter. Röyksopplåta fant jeg etter å ha lastet ned alt med HF, den er rett og slett fantastisk. "P.I.G.S." avslutter sisteplata. Ingen band i dag holder så bra beat og er så funky som HF.
14 M.I.A. - Born Free (MAYA, 2010)
Av en eller annen grunn venter nå alle musikkfolk på Mathangi Arulpragasam, eller M.I.A., sin siste plate. Born Free låner kompet til Suicides glimrende "Ghost Rider", og en kontroversiell video om utrydding av rødhårede gutter demper ikke forventningene.
15 Ariel Pink's Haunted Graffiti - Beverly Kills (Before Today, 2010)
"Alle" liker denne plata. Kan ikke si at jeg skjønner hvorfor, men jeg aner en "utilgjengelig artist som endelig har funnet sin plass med et streitere album"-teori. Uansett, plata er litt kjedelig, men for en lyd! Høres ut som de gode, gamle blaxploitation-soundtrackene. "Beverly Kills" ligner mest.
16 Pyramids with Nadja - Into the Silent Waves (Pyramids with Nadja, 2009)
Hadde hørt om Nadja før, men ikke Pyramids. Seig, tung, lang drone.
17 Trinacria - Turn-Away (Travel Now Journey Infinitely, 2008)
Enslaved er, etter Ulver selvfølgelig, det metalbandet i Norge som er istand til å skape noe nytt i sjangeren. Maja Ratkje og Hild Sofie Tafjord er noise så det holder, Fe-Mail er en perfekt partner for Enslaved. Ctrl-C fra siste setning om forrige låt.
Noen på spotify: 2010/02
Last ned komplett: http://www.mediafire.com/?gag44mmdayk0c0s
Mao: nerdete som få, men for en musikkidiot som meg er det pur glede.
Her er info om siste samling låter.
01 Stian Westerhus - Don't Tell Me This Is Home (fra Pitch Star Black Spangled, 2010)
Gitar + litt prosessering, stemningsskapende intro på Stian sin siste, samme funksjon her. Resten er også vel verd en lytt.
02 the Tallest Man On Earth - Burden of Tomorrow (the Wild Hunt, 2010)
Leste endel om denne svensken, men valgte å overse. Etter en eller annen konsert han hadde på en eller annen festival, handlet alle blogginnlegg om TMOE, den nye Dylan ble nevnt. Nå er ikke Dylan den stjernen som snurrer oftest her, men dette måtte sjekkes ut.
Det høres litt hytteaktig ut, rart at ikke Devandra Banhart er nevnt oftere. Intens stemme, hadde litt problemer med den i starten. Fantastiske melodier, nydelig og presis gitar, og en artist som lever med vokalen sin.
03 Teenage Fanclub - Sparky's Dream (Grand Prix, 1995)
Eneste klassiker, men det trengs ikke flere enn denne. Enkelte låter er så sommer at du ikke kommer utenom dem hver gang snøen forsvinner. "Need a crystal ball to see her in the morning" - frysning hver gang. Riff-basert rock blir ikke bedre. Litt kjedelig for TF, nye plater blir oversett år på år, minnet om de gode gamle låtene ødelegger for de nye.
04 Robyn - Dancing On My Own (Body Talk pt.1, 2010)
Store forventninger til Robyn i år, og de innfris. Ingen skandinav er i nærheten av å være så skamløst fengende og kommersiell, men samtidig gjøre det med sånn stil at ingen kan plukke på det. Håper pt.2 og 3 følger opp.
05 Fennesz - Before I Leave (Endless Summer, 2001)
Endless Summer er kanskje en av de platene jeg har hørt mest på de siste ti år. En elektronisk klassiker. Etter å ha navngitt komposisjonene sine "Blok M" og "013 +- 6.18" lanserte Christian Fennesz sin forkjærlighet for Beach Boys og oppkalte plata si etter et av deres album. Låttitlene ga også assosiasjoner til sommer og sol. Fennesz er som vanlig gitar og prosessering, akkurat denne er korte snutter satt sammen til en melodi. Det var ofte et spor jeg hoppet over, men i det siste har låta av en eller annen grunn seilt opp som favoritt.
06 the Black Dog - Delay9 (Music For Real Airports, 2010)
Brian Eno's Music For Airports fra midten av 70-tallet var toneangivende for ambientmusikken som utviklet seg, spesielt fra 90-tallet og utover. BD mente at det var ikke slik det hørtes ut på flyplasser, og samlet opp gjennom de siste årene samples fra flyplasser verden rundt. Dette har blitt Music For Real Airports. Dette er altså en forsinkelse.
07 Emeralds - Now You See Me (Does It Look Like I'm Here, 2010))
Emeralds gir ut utrolig mye musikk, og mye forskjellig. Synther er gjennomgangstemaet, og ifølge en anmelder var dette det første albumet med noe du kunne kalle fint.
08 Oneohtrix Point Never - Returnal (Returnal, 2010)
Litt som Emeralds, selv om låta høres helt annerledes ut. Litt som the Knife, uten beats.
09 Fuck Buttons - Olympians (Radio Edit) (Olympians EP., 2010)
Fjorårets Tarot Sport krevde mye investert tid. Vel verd det var det, og dette er kanskje den lettest tilgjengelige. Mye trommer og støy, men melodien kommer veldig godt fram i denne editen. Fantastisk band, elendig bandnavn.
10 Flying Lotus - Intro/A Cosmic Drama - Zodiac Shit - Computer Face/Pure Being (Cosmogramma, 2010)
Når tanta di heter Alice Coltrane, og hver søndag i barndommen er brukt til å høre på tidligere Mrs. John Coltrane jamme på orgelet i 5 timer, vet du at musikk blir livet ditt. Etter å ha prøvd saksofon (selvfølgelig) noen år, finner Steven ut at elektroniske lyder er tingen, med hiphop som hovedfokus. Dette er tre etterfølgene låter, bare for å understreke at dette er et album som må høres i helhet. Hiphop, jazz, elektronisk i en salig røre.
11 Nas & Damian Marley - As We Enter (Distant Relatives, 2010)
Førstelåta på superduoens plate innfrir; Mulato Astatke's "Yègellé Tezeta" fantastiske lydbilde er det første du hører. Så er det Damian (i "jamaican toasting"-style) og Nas (i "NYC"-style rap) som driver "call and holler" rap med fantastisk flyt. "I've got the guns (Nas) - I've got the ganja (DM)". Synd resten ikke fulgte opp.
12 Röyksopp - Happy Up Here (Holy Fuck Re-Interpretation, 2009)
13 Holy Fuck - P.I.G.S. (Latin, 2010)
Kanadisk band som sier de prøver å spille elektronisk musikk med virkelige instrumenter. Röyksopplåta fant jeg etter å ha lastet ned alt med HF, den er rett og slett fantastisk. "P.I.G.S." avslutter sisteplata. Ingen band i dag holder så bra beat og er så funky som HF.
14 M.I.A. - Born Free (MAYA, 2010)
Av en eller annen grunn venter nå alle musikkfolk på Mathangi Arulpragasam, eller M.I.A., sin siste plate. Born Free låner kompet til Suicides glimrende "Ghost Rider", og en kontroversiell video om utrydding av rødhårede gutter demper ikke forventningene.
15 Ariel Pink's Haunted Graffiti - Beverly Kills (Before Today, 2010)
"Alle" liker denne plata. Kan ikke si at jeg skjønner hvorfor, men jeg aner en "utilgjengelig artist som endelig har funnet sin plass med et streitere album"-teori. Uansett, plata er litt kjedelig, men for en lyd! Høres ut som de gode, gamle blaxploitation-soundtrackene. "Beverly Kills" ligner mest.
16 Pyramids with Nadja - Into the Silent Waves (Pyramids with Nadja, 2009)
Hadde hørt om Nadja før, men ikke Pyramids. Seig, tung, lang drone.
17 Trinacria - Turn-Away (Travel Now Journey Infinitely, 2008)
Enslaved er, etter Ulver selvfølgelig, det metalbandet i Norge som er istand til å skape noe nytt i sjangeren. Maja Ratkje og Hild Sofie Tafjord er noise så det holder, Fe-Mail er en perfekt partner for Enslaved. Ctrl-C fra siste setning om forrige låt.
Noen på spotify: 2010/02
Last ned komplett: http://www.mediafire.com/?gag44mmdayk0c0s
torsdag 28. januar 2010
mixtape0002_myrkjeblått
http://www.mediafire.com/?4l4tpzj347cp4fh
start
00:00-01:27 nils økland myrkjeblått
00:50-01:42 "it is happening again"
01:42-04:47 jocelyn montgomery & david lynch sapiente
04:39-06:53 brian eno in dark trees
06:47-10:30 fever ray if i had a heart
10:30-18:07 gil evans orchestra la nevada
18:07-20:06 the stars of the lid a meaningful moment through a meaning(less) process
20:06-23:22 deathprod polytwin
23:16-29:24 nico janitor of lunacy
29:24-33:23 fennesz before i leave
33:20-38:25 john coltrane alabama
38:25-40:00 nils økland myrkjeblått
end
start
00:00-01:27 nils økland myrkjeblått
00:50-01:42 "it is happening again"
01:42-04:47 jocelyn montgomery & david lynch sapiente
04:39-06:53 brian eno in dark trees
06:47-10:30 fever ray if i had a heart
10:30-18:07 gil evans orchestra la nevada
18:07-20:06 the stars of the lid a meaningful moment through a meaning(less) process
20:06-23:22 deathprod polytwin
23:16-29:24 nico janitor of lunacy
29:24-33:23 fennesz before i leave
33:20-38:25 john coltrane alabama
38:25-40:00 nils økland myrkjeblått
end
Abonner på:
Innlegg (Atom)
