Scott Walker compiled by tobotomizer
Scott Walker har fulgt en merkelig karrierevei. I likhet med David Sylvian, Alex Chilton og Mark Hollis startet han lovende som ungpikeidol og endte lang ute på musikkens avantgardiske venstrefløy.
Som en av tre Walker Brothers flyttet de fra California til England for å bli idoler og fikk flere hits med sine orkestrerte coverlåter. Scott fant ganske raskt ut at dette ikke var helt hans greie, og begynte i 1967 en solokarriere med Scott (67). Orkestreringen var fortsatt tilstede, men i en litt mer utradisjonell form. Svulstig er vel en god beskrivelse. Ofte sammenlignet med Frank Sinatra og Tony Bennett pågrunn av sin dype barytonstemme sang Scott, i motsetning til de andre croonerne, låter om transvestitter, homosexualitet, prostitusjon, Josef Stalin ("the Old Man's Back Again (Dedicated to the Neo-Stalinist Regime)") og Ingmar Bergmans "the Seventh Seal". De første tre punktene på lista kom ganske naturlig når hans favorittlåtskriver var fransk og het Jacques Brel (her representert med "Jackie").
Scott (67) ble til Scott 2 (68) som ble til Scott 3 (69) som ble til Scott 4 (69), og med synkende popularitet. Det som startet som et coverprosjekt med noen originaler ble etterhvert til det motsatte og "Scott 4", hans beste og mest gjennomførte plate, besto kun av originaler. Problemet var bare at publikum ikke fulgte med.
Desillusjonert og uten en god plan for neste steg fikk han tilbud fra BBC om å lage et TV show. Scott Walker Sings Songs From His TV Series (69) er starten på en ganske laber dekade for popstjernen. En kan fundere på hva som gikk gjennom hodet hans i den perioden, den ene dårlige coverplata ble avløst av en annen. Noen unntak er det selvfølgelig; enkelte kombinasjoner av låt/stemme måtte rett og slett bare fungere ("Ain't No Sunshine" f.eks.).
Mens Scott gikk i mental pause begynte flere musikere å komme med anerkjennende nikk i hans retning. To som definitivt har videreført vokalen til Scott er tidligere nevnte Sylvian, Iggy Pop og ikke minst David Bowie. Bare ta en ekstra lytt på Station to Station (76) og Heroes (77).
Etter å ha levert 6 under middelmådige plater prøver the Walker Brothers seg igjen. De får en deal på tre plater med GTO fortsetter middelmådigheten på de to første platene. GTO bestemmer seg for å legge inn årene og the Walker Brothers skal spille inn en siste plate. De blir enige om å lage akkurat det de har lyst til siden selskapet allikevel er ferdig. De fire låtene som Scott lager bryter kraftig med det han har gjort tidligere, her er det mer trommer, mer svulstig vokal og en blek og fremmedgjort stemning over låtene. Platen blir hyllet av kritikere, spesielt de fire første låtene skrevet av Scott, men selger dårlig igjen.
Så blir det stille noen år før Climate of Hunter plutselig dukker opp helt på slutten av 1983. Her fortsetter utviklingen fra Nite Flights, vokalen som tidligere har vært svulstig tenderer nå endå mer mot opera. Scott har en ide om at musikerne ikke skal kjenne til melodien til låtene de skal spille på, noe som skal gi dem et preg av å være litt usammenhengende og at musikerne ikke skulle samarbeide om sluttresultatet. Fire av låtene fikk heller ikke tittel da det ville gi lytteren føringer i forhold til låtene. Musikere på plata inkluderer frijazzlegende Evan Parker, Dire Straits gitarist Mark Knopfler og koring på singelen er ingen andre enn Billy Ocean.
De neste to platene, Tilt (95) og the Drift (06), er mørke, skremmende opus nesten uten melodier. Her er det strukturer og stemninger som gjelder. Delvise unntak er det, "Farmer In the City" er et av dem, men ellers er det eksperimentelt og avantgardistisk så det holder. Lenge mellom platene og vanskelig tilgjengelige er de, men vokalen er fortsatt umiskjennelig Scott Walker. Et lite mellomsteg med et soundtrack for Pola X er eneste lyd fra Scott i denne perioden. Han har aldri vært særlig snakkesalig, men nå er det år mellom hver journalist som får han i tale. Derfor må det kunne sies å være et scoop at the Wire har fått mannen i tale i denne månedens utgave. Men så kommer jo også en ny plate 3.desember, en smakebit er kommet. Ta en kikk på entusiastiske fans som har skrevet kommentarer på videoen.
Ny plate er altså Bish Bosch som er ute på 4AD snart.
En ny bok som dekker hele karrieren er nå ute på the Wire sin onlineshop.
