Så er det siste mixtape for året.
01 the Carter Family - Engine 143 (Harry Smith's Anthology of American Folk Music vol.2, 1929)
Harry Smiths vandring i gamle amerikanske arkiver har pustet støv av mange gullkorn, her er et av gullkornene.
02 Forest Swords - Miarches (Dagger Paths, 2010)
En av årets oppdagelser. Elektronisk basert, men det er gitaren som skaper det særpreget med låten som skiller den ut fra mye annet. Et element som går igjen i mange av Forest Swords låter.
03 Robyn - Dancehall Queen (Body Talk, 2010)
Andre Robyn-låt fra årets Body Talk-trilogi. Denne har voks på meg, som flere av de andre. Litt rart egentlig, for de er veldig lette å kjenne igjen. Og nå er Robyn kåret til årets pop-dronning, noe som er fullt fortjent.
04 Sufjan Stevens - I Want To Be Well (the Age Of Adz, 2010)
Var veldig i tvil om låtvalg fra denne plata, endte opp med denne (skiftet fra Vesuvius for noen dager siden). Hadde egentlig tenkt meg Impossible Soul, men den ble for lang. Ikke at dette er noe elendig andrevalg, dette er prima Sufjan, bare med en elektronisk tvist. "I'm not fucking around" som han synger mot slutten om og om igjen.
05 Gang Gang Dance - Amorphous History (Closing Seen) (Kamakura 12'', 2010)
En låt med minst 5 låter inni seg. Virker som om de har tatt det beste fra alle låtene og klippet det sammen i en 15 minutters god gammeldags medley.
06 Bon Iver - Lump Sum (For Emma, Forever Ago, 2008)
En av de artistene jeg kjøpte og ikke hørte på. Etter en periode med musikktørke plukket jeg fram denne, og da kom oppdagelsen. Like intens som the Tallest Man On Earth og med mange overraskende elementer i låtene sine.
07 Panda Bear - Alsatian Darn (7'', 2010)
Dette er årets beste låt. Trenger ikke skrive mer da?
08 the Residents - Sinister Exaggerator (Duck Stab, 1978)
Selv om jeg ikke kom meg på konserten så våknet Residents igjen. Satt og leita etter Residents-videoer på youtube og fant en som visstnok avslørte hvem de er. Og da var denne soundtracket. Ble fortalt at i MTVs første år ble det vist mange Residentsvideoer, de var et av få band som hadde mange.
09 Supersilent - 11.6 (11, 2010)
En kakafoni av ustrukturerte rytmer, dette er en fantastisk opplevese live. Anbefales.
10 Henryk Gorecki - Lento, Sostenuto Tranquillo Ma Cantabile (Symphony no.3, op.36, 1976)
Henryk døde nettopp, dette er hans mesterverk. Også omtalt litt lenger ned. Husker ikke hvordan jeg kom borti denne, men en klassiker er det ihvertfall.
link
mandag 13. desember 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar