Et av elementene som skilte 1993-Motorpsycho fra forrige utgave var støyen. Sonic Youth og til dels Velvet Underground hadde noe av det samme utrykket som Motorpsycho produserte, men her var støy hovedsakelig knyttet til feedback. Motorpsycho utvidet istedet bandet med en støymusiker i Helge Sten aka Deathprod. Deathprod var kreditert med Noise generation & audio virus, noe som viste seg å handle om selvbygde støybokser og gamle forgangne støyinstrumenter.
Gutwrench, Mountain, Tuesday Morning, Step Inside Again og Demon Box er alle dynket i audio virus signert Deathprod. Tror det var Puls eller Beat som hadde en annonse fra Origami / KomKol der det blant Origamirelaterte utgivelser hadde sneket seg inn en Deathprod-tape. Jeg skrev brev til KomKol med ønske om å kjøpe denne tapen og fikk brev tilbake med tape fra Ole Henrik Moe (eller Ohm som artistnavnet var). Der sto det at jeg skulle sette inn 50kr på en konto og takk for kjøpet. Så enkelt var det i pre-epost dager.
Side A fylles av Deep Throat Puke Orgasms som visstnok skal være et performance soundtrack fra 1991. Ikke så ulikt lydbildet som Alan Splet og David Lynch kokte ihop til Eraserhead; mørk, industriell elektrisk støy.
Side B består av 4 stykk Reference Frequencies; nummer 2,6,7 og 8, der de to første ikke er inkludert på den svarte boksen utgitt på Rune Grammofon i 2004. RF2 og RF6 er mer lydlandskaper i kontrast til RF7 og RF8 med sine repeterende droner.
RF7 og 8 + de to siste DTPO peker mot det Deathprod skal gjøre http://www.blogger.com/img/blank.gifpå Treetop Drive, mens resten minner mer om den støyen som krydrer deler av Demon Box. Dette er nok for de ekstremt interesserte, men det gir et godt innblikk i noe av det første kjente materialet Helge Sten ga ut som Deathprod.
Min utgave er nummer 6/17 og er kjøpt 2-3 år etter utgivelsesdato og utgaven som ligger på discogs.com er nummer 3/17. Dersom tapene ble solgt med økende nummer kan det hende at førsteopplaget ikke ble utsolgt. Og det blir vel neppe noe andreopplag.
link
